Close
0 produkter - kr 0,00 ink.mva
Du har ingen varer i handlekurven.
Produkter
    Filters
    Inkl/eks MVA
    Søk

    Fargelære med Ittens fargesirkel

    Fargelære er et spennende og viktig tema for alle som jobber med design, kunst, håndverk eller andre kreative felt. Farger har stor innflytelse på hvordan vi oppfatter verden, og hvordan vi kommuniserer våre budskap og følelser. Det finnes mange måter å forstå og beskrive farger på, men en av de mest kjente og brukte er Ittens fargelære.

    Fargesirkelen, eller fargehjulet, er et verktøy for å forstå og bruke farger. Fargesirkelen består av grunnfargene rød, gul og blå, som ikke kan blandes fram av andre farger, og sekundærfargene oransje, grønn og lilla, som kan blandes fram av grunnfargene. Komplementærfarger er farger som ligger rett overfor hverandre i fargesirkelen, som rød og grønn, gul og lilla, eller blå og oransje. Disse fargene skaper størst kontrast og spenning når de brukes sammen.

    To ulike retninger i fargeblanding

    Subtraktiv fargeblanding: CYAN - MAGENTA - YELLOW - BLACK (CMYK)

    Subtraktiv fargeblanding er læren om reproduksjon av farger. Denne typen fargeblanding benyttes ofte av designere som skal mangfoldiggjøre sitt arbeid på trykk.

    For å separere et bilde for trykk var det i grafisk lære nødvendig å separere/skille fargene i bildet fra hverandre for å kunne fremstille trykkfilmer for hver prosessfarge. Under trykkingen (med flytende trykkfarge) oppnår man en reproduksjon av det originale bildet.

    Additativ fargeblandling: RØD - GUL - BLÅ (RGB)

    Additativ fargeblanding er utgangspunktet for Ittens fargesirkel, og brukes oftest av kunstnere. Denne fargeblandingen gir et langt større spenn enn subtraktiv fargeblanding.

    Ittens fargelære

    Ittens fargelære er en fargeteori som ble utviklet av den sveitsiske maleren Johannes Itten på 1900-tallet. Han var en av de første som systematiserte fargene i en sirkel, som viser hvordan de ulike fargene er relatert til hverandre. Ittens fargesirkel består av 12 farger, som er delt inn i tre grupper: primærfarger, sekundærfarger og tertiærfarger.

    Primærfargene er rød, gul og blå, og de kalles også grunnfarger fordi de ikke kan lages ved å blande andre farger. Sekundærfargene er oransje, fiolett og grønn, og de lages ved å blande to primærfarger. Tertiærfargene er blanding av en primærfarge og en sekundærfarge, som guloransje, rødfiolett og blågrønn.

    Resultatet du oppnår når du blander avhenger av kvaliteten på pigmentene og kvaliteten på malingen. Gode blandefarger består av rene, og ett eller få pigmenter i fargen. Det optimale er en god primærfarge som er bygd opp av ett rent pigment. Rene farger gir ren blanding! Har du dårlige blandefarger vil du raskt se at resultatet blir møkkete, brunt og at enkelte farger rett og slett ikke lar seg blande. Et typisk eksempel på dårlige blandefarger viser seg når du skal blande en ren fiolett ut fra blå og rød.

    Primærfarger, sekundærfarger og tertiærfarger

    Primærfarger er rødt, blått og gult.

    Sekundærfargene får du ved å blande primærfargene. Disse inkluderer grønt, oransje og lilla. Grønt får du ved å blande blått og gult, oransje får du ved å blande rødt og gult, og lilla ved å blande rødt og blått.

    Tertiærfarger lages ved å blande en primærfarge med en sekundærfarge. Dette resulterer i nyanser som gul-grønn, blågrønn, blå-fiolett, rød-fiolett, rød-oransje og gul-oransje. Disse fargene er plassert mellom primær- og sekundærfargene på fargehjulet.

    Fargeharmoni

    Å finne gode, harmoniserende farger er kunst, men det finnes et par modeller å bruke som verktøy. Disse er utprøvde og nøyaktige oppskrifter som er basert på det vi kaller fargeharmoni.

    Ton-i-ton med monokromatisk fargeskjema

    Monokromatiske farger vil alltid harmonere. De er forskjellige nyanser av samme farge. Man bruker altså kun én farge, og man lager nyanser ved å justere på metning og valør. Dette skaper en subtil, beroligende effekt som er spesielt nyttig for å skape et sammenhengende utseende.

    Analoge farger

    Analoge farger er de som ligger ved siden av hovedfargen din på fargehjulet, som blått og grønt eller gult og oransje. Disse nyansene skaper et harmonisk, koordinert utseende. Analoge farger kan finnes i naturen, så vel som i kunst og design. Noen vanlige eksempler på analoge fargepaletter er:

    • rødt, oransje og gult
    • grønn, gul og blå
    • blå, lilla og rosa

    Komplementærfarger

    Komplementærfarger er fargepar som står direkte overfor hverandre på fargehjulet. Når de plasseres ved siden av hverandre, skaper de den sterkeste kontrasten og forsterker hverandres intensitet. De primære komplementærfargene er: - Rød og grønn - Blå og oransje - Gul og lilla (fiolett) Sekundære komplementærfarger kan også finnes ved å kombinere en primærfarge med sekundærfargen som er motsatt den på hjulet. For eksempel er den sekundære komplementærfargen til blå (en primærfarge) gul-oransje (en sekundærfarge).

    Slik finner du komplementærfargen: Se etter fargen som er direkte motsatt på fargehjulet til hovedfargen din. Hvis hovedfargen din er blå, vil komplementærfargen være oransje. Å bruke disse komplementærfargene sammen skaper en iøynefallende effekt med høy kontrast.

    Splittet komplementær harmoni

    Her bruker man fargene på hver sin side av den komplementære. Slik får man større utvalg av farger å benytte, men med det samme kontrastnivået, for å opprettholde god harmoni.

    Triadiske farger

    Triadiske farger er de som danner en trekant på fargehjulet med hovedfargen din. Hvis hovedfargen din er blå, vil dens triadiske farger være rød og gul. Å bruke disse tre fargene sammen skaper en balansert, levende effekt.

    Tetradisk harmoni

    Dette er et fargeskjema som danner et rektangel i fargesirkelen, ved å benytte to komplementære fargepar. Som oftest vil disse harmonere best dersom man lar én farge dominere, og de andre fremheve den første.

    Aktive og passive fargetoner

    Visuelt aktive farger er de som virker lysere og mer levende, mens visuelt passive farger er mer dempet og beroligende. De visuelt aktive fargene er rødt, gult og oransje, som vanligvis forbindes med varme, energi og spenning. De visuelt passive fargene er kalde farger, som blå, grønn og lilla, som vanligvis er knyttet til ro, stillhet og avslapning. Nøytrale farger som svart, hvit og grå er ikke inkludert i noen av kategoriene fordi de ikke anses å ha en betydelig visuell innvirkning alene, men kan påvirke oppfatningen av omgivende farger.

    Aktive fargetoner vil stå frem mer enn de passive. Passive farger tones ned hvis de plasseres sammen med aktive fargetoner.

    Farger og kontraster

    Ittens fargesirkel viser også hvordan fargene kan kombineres for å skape ulike effekter og stemninger. Itten identifiserte sju typer fargekontraster, som er basert på forskjeller i lysstyrke, fargemetning, temperatur eller komplementaritet mellom fargene. Disse er:

    • Lys-mørk-kontrast: Kontrasten mellom lyse og mørke farger, som hvit og sort. Denne kontrasten kan brukes til å skape dramatikk eller tydelighet i et design.
    • Kald-varm-kontrast: Kontrasten mellom kalde og varme farger, som blå og oransje. Denne kontrasten kan brukes til å skape stemning eller atmosfære i et bilde eller et rom.
    • Komplementærkontrast: Kontrasten mellom to farger som ligger på motsatte sider på fargesirkelen, for eksempel rød og grønn. Denne kontrasten skaper en sterk og spennende effekt, og får fargene til å virke mer intense.
    • Simultankontrast: Kontrasten som oppstår når øyet vårt automatisk tilfører en komplementærfarge til en ren farge. Eksempelvis vil vi se et grønt etterbilde hvis vi stirrer lenge på en rød flate. Denne kontrasten kan brukes til å skape illusjoner av bevegelse eller dybde.
    • Fargenes egenkontrast: Kontrasten mellom rene og klare farger som ikke er blandet med hverandre eller med hvitt eller svart. Denne kontrasten skaper et livlig og harmonisk inntrykk.
    • Kvalitetskontrast: Kontrasten mellom mettede og umettede farger, for eksempel rød og grå. Mettede farger er rene og klare, mens umettede farger er blandet med hvitt, svart eller grått. Denne kontrasten kan brukes til å skape balanse eller variasjon i et design.
    • Kvantitetskontrast: Kontrasten mellom mengden av ulike farger i et design, for eksempel mye gul og litt lilla. Denne kontrasten kan brukes til å skape rytme eller dominans i et design.

    Ved å kjenne til Ittens sju typer fargekontraster kan du jobbe mer bevisst med hvordan du bruker farger i dine egne prosjekter. Fargekontraster kan framheve og forsterke en form, skape liv og bevegelse, eller forsterke det uttrykket du ønsker .

    Slik lager du en fargesirkel

    Ittens fargelære er et nyttig verktøy for å forstå hvordan farger fungerer sammen, og hvordan de kan brukes for å formidle ulike budskap og følelser. Ved å eksperimentere med Ittens fargesirkel kan du oppdage nye muligheter og utfordringer med fargebruk, og utvikle din egen personlige stil og smak.

    Nedenfor kan du laste ned en mal for Ittens fargesirkel hvor du kan eksperimentere med blanding selv, samt en ferdig fargelagt sirkel. Bruk den ferdige fargesirkelen som guide når du eksperimenterer.

    Last ned: Fargesirkel mal

    Last ned: Fargesirkel ferdig utfylt

    Vi er miljøfyrtårn sertifisert